Demo

Viva La Vida

Tekst: Theodor Gunther Chapman (20) Bærum. 
Jeg går på Stavern Folkehøyskole på linjen Volontør Ecuador – bistand og global forståelse.
Det har vært det beste jeg har gjort så langt i livet mitt og jeg har lyst til å fortelle deg hvorfor.
 

Min linje er en solidaritetslinje hvor vi brukte store deler av høstsemesteret på studietur til Ecuador. Vi dro dit for å jobbe i slummen som volontører igjennom organisasjonen Misjonsalliansen. Noen av elevene jobbet på barneskole, andre på skole for funksjonshemmede og noen på et fotballprosjekt hvor jeg var engasjert. Misjonsalliansen driver med bistandsarbeid gjennom noe som kalles Empowerment. Det foregår på en slik måte at lokalbefolkningen stiller med like mye, eller mer ressurser, enn misjonsalliansen for å få sine prosjekter gjennomført. Slik skaper man bærekraftige prosjekter med lokal forankring, både hva ressurser og engasjement angår.

Fotballprosjektet gikk ut på å være med på fotballtreninger. Vår oppgave som fotballvolontører er å være assistenttrenere, og komme med forslag til opplegg. Barna ser på oss fotballvolontører som profesjonelle trenere. Derfor er det viktig at vi bruke opplegg som vi har lært og jobbet med i Norge, og at dette skiller seg fra deres vanlige opplegg.

Vi møtte opp hos Don lucas, en av slummens lokale helter. Don Lucas er en ildsjelene til dette fotballprosjektet og har vært der fra starten av. Før misjonsalliansen bygde fotballbane her, ble plassen brukt til kjøp og salg av narkotika. Da banen var ferdig og det ble påbegynt fotballtreninger på banen, mistet mafiaen sitt område for narkotikavirksomhet. Dette ble veldig upopulært, så de besøkte Don Lucas ved huset hans, banket ham opp, for å gi en advarsel om å stoppe denne fotballen. Don Lucas vurderte å gi opp, men fortsatte med fotballtreninger etter han ble skrevet ut av sykehuset. Dette ga ham nok respekt til at mafiaen lot han være i fred. Han er en av Slummens store helter, som ofret livet sitt for et sunt og rusfritt miljø i slummen. Her snakker vi en mann som står opp klokken 0400 hver dag for å bake brød til naboen og resten av lokalbefolkningen.

Da vi kom til vår første trening, visste vi egentlig ikke hva som ventet oss. Man kan ikke forberede seg på slike inntrykk. Vi stod på banen sammen med Lucas og alle barna. Vi ble møtt av ca 20 ungdommer, alt fra 8 – 17år gamle. Brennende hete, forventingen hos ungdommene og manglende spanskkunnskaper gjorde dette til en stor utfordring. Men fotballen er universell, gleden, smilene og vårt bidrag med alt fra fotballteknikk, til oppvarming og uttøying fikk dagene og ukene til å bli fylt med mening. For oss og for dem.
 

Vi fikk også vært flere steder i Ecuador. Blant annet ved stillehavskysten, høyt oppe i Andesfjellene ved vulkaner og nede i Amazonas. Dette har virkelig vært opplevelser for livet, både på godt og vondt. Vi fikk sett mye vi ikke ville se, mye narkotika og mye fattigdom – mennesker som lever på under 2 dollar dagen (13kr). Mennesker som ikke har noe. Hus av bambus og leiregulv. Det har vært en store kulturforskjeller, og kontrastene der nede er så store, at da jeg kom tilbake til Norge følte jeg meg tom av å representere den lille, rike hvite delen av verden. Jeg følte meg rik og fattig på same tid. Men, det fikk meg også til å bli veldig takknemlig. Takknemlig for alt jeg har og alt jeg tar for gitt. Jeg må rett og slett slutte å klage, for jeg har det veldig bra her hjemme. Jeg har lært så mye, ikke bare om Ecuador og de jeg møtte i dette fantastisks landet, men også veldig mye om meg selv. Dette studieoppholdet har fått meg til å tenke annerledes med nye perspektiver.
 
Dette kan jeg takke Folkehøyskolen for. Her kan jeg være akkurat den jeg er. Jeg går på Voluntør Ecuador, men er også med på teater, sang og dans. Jeg kan være med på å trene, spill kvelder, underholdningen til helgene, være sosial og være akkurat slik jeg ønsker å være, og kjenne meg respektert. Vi bor på internater, har felles matsal og undervisning i klasserommene. Man blir kjent med så utrolig mange kule nye mennesker og får sett nye sider av seg selv. ''man blir ikke noe, men man blir noen på fhs''. Det er en av setningene som er hørt her. Og jeg føler dette beskriver skoleåret mitt godt. Jeg er veldig glad for at jeg valgte å gå på Stavern Folkehøyskole. Og unner alle andre et tilsvarende år; et fantastisk år.
 
 

Kontakt hovedlærer på Ecuador - Bistand og Explore

5 * 5 = (number)?
Answer :(*)
 

 

 

 

 

Kristin Opsahl Alvarez

Hovedlærer Ecuador - Bistand og Explore

Mobil: 90 12 81 35

Mail: koa@stavernfhs.no

Ta gjerne kontakt med læreren om du har noen spørsmål.

Klikk her for å få vite mer om de ansatte

Stavern folkehøyskole | Helgeroveien 102 | 3294 Stavern

Tlf: 33 15 68 00 | Mail: This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.

Powered by Warp Theme Framework